donderdag

carline // kritikk // tekst // diverse

Paradigmeskiftet

Publisert i Klassekampen 16 mai.

Sitter norskheten i hodet, i blodet eller i et rødt pass?

Paradigmeskiftet

Fra tid til annen vurderer jeg å skaffe meg norsk pass. Det har aldri blitt noe av, delvis fordi det alltid er noe som haster mer, og delvis fordi det virvler opp ulne følelser knyttet til det nasjonale som jeg har kviet meg for å ta stilling til. For hva er det egentlig jeg gir fra meg, hvis jeg leverer inn det vinrøde nederlandske passet? Hva er det jeg får, hvis jeg tar imot det noe lysere norske? Siden det i mitt tilfelle er få praktiske konsekvenser, skulle det vært greit nok å bytte ut ett dokument med et annet. Men passet, om jeg liker det eller ikke, representerer mer.

Norsk statsborgerskap skal henge høyt, sa justisminister Sylvi Listhaug i 2017. Den blå regjeringen har gjort det vanskeligere å få norsk pass, og lettere å miste det igjen. Men spørsmålet om hvem som kan bli norsk begrenser seg ikke til innvandrings- og asylpolitikk. Det rammer også, så å si med tilbakevirkende kraft, folk som er født og oppvokst her i landet.

Den ekskluderende nasjonalismen synes å ha endret karakter. For noen år siden ble det ikke riktig vår uten kjekling om utenlandske flagg i 17. mai-toget. Få snakker om det nå. Derimot stilte en tidligere stortingsrepresentant for Frp i høst spørsmål ved om Aps varaordfører, Kamzy Gunaratnam, var skikket til å lede 17. mai-komiteen, siden hun ikke var «kronisk norsk». Uttalelsen fikk massiv kritikk, og kan kanskje kalles marginal. Men den kan illustrere en vending i ordskiftet – fra symbol til person, fra antrekk, verdier og tradisjoner til stamtavle og hudfarge – som har gått betydelig lengre andre steder.

Sjåvinistisk etnonasjonalisme, som forfekter etnisk homogene samfunn, vinner terreng i høyrepopulistiske bevegelser i Europa. En grunntanke er at den «opprinnelige befolkningen» i et land trues med å «skiftes ut» av innvandrere som får flere barn enn de innfødte. I land som Ungarn og Polen ledsages aggressiv innvandringspolitikk av belønninger til nasjonens kvinner for å føde flere barn. Teorier om «utskiftning» av befolkningen har lenge sirkulert i nettets avkroker, men har lekket inn i hovedstrømmen – godt hjulpet av folk som tidligere redaktør og ny norgesvenn Steve Bannon. I flere land sitter nå folkevalgte som åpent refererer til slike teorier.

Den norske nasjonalismen, bygget rundt Grunnloven og nasjonen som et felles prosjekt forankret i breie, folkelige bevegelser, står i klar motstrid til en slik splittende etnonasjonalisme. Men det vil være fatalt å tro at Norge dermed er immunisert mot ideologier som rir resten av Vesten. Ideer om at enkelte nordmenn skal forskjellsbehandles basert på avkomst luftes nå fra regjeringskontorene, inspirert av Danmark. Dansk Folkepartis minister Inger Støjberg står i spissen for en linje der folkegrupper omtales som «uintegrerbare» og asylsøkere som ikke kan sendes ut, interneres på en øde øy, for å ikke smusse til nasjonen. Hovedlinja i det danske «paradigmeskiftet», en innstramming av asylpolitikken som også sosialdemokratene er med på, er at alle nyankomne skal tilbake dit de kom fra. De skal ikke lenger integreres. Til høyre for dette igjen seiler nyfascisten Rasmus Paludan opp.

Det er små og frynsete miljøer som tar til orde for en slik etnisk sjåvinisme i Norge i dag. Men forestillingen om at norske verdier og kultur er noe som sitter i kroppen – noe som ikke kan overføres eller videreføres av folk med andre røtter, uansett hva de gjør – er mer utbredt enn som så. Mye avhenger av hvordan vi møter disse ideene, særlig når de er pakket inn i «fornuftig» språk og koplet til analyser som gir gjenklang også hos venstresida.

Klarer vi det, kan det hende at jeg en dag blir stolt innehaver av et norsk pass. Som representerer en nasjon bygget på frihet, likhet og fellesskap.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 18. mai 2019 av i Tekst med stikkord , , , , , .
%d bloggere like this: