Om Nederlands nye høyreradikale posterboy Thierry Baudet, om terror i New Zealand og om mytiske ugler.
Publisert i Klassekampen 28. mars 2019.
Minervas ugle
«Minervas ugle sprer sine vinger når kvelden faller.» Slik startet en selsom tale som Nederland fikk høre onsdag for en uke siden. Taleren var Thierry Baudet, lederen for det høyrepopulistiske partiet Forum voor Democratie (FvD), den store vinneren i provinsvalget. Baudets parti stilte for første gang og ble med 14,5 prosent av stemmene det største, i et uhyre fragmentert politisk landskap.
Samtidig ga informasjonsteknologien alle tilgang til ting som før var forbeholdt de få: informasjon, kommunikasjon, muligheten til å kringkaste sin mening og sin smak. Teknologien ga makt, eller illusjonen av makt, til mange, men uten å føre til en omfordeling av rikdom, skriver Barrico. Et sinne bygget seg opp. Da folket til slutt tok makta tilbake, gjorde de det gjennom demokratiske institusjoner, gjennom å stemme på de kandidatene som lovet det motsatte av elitene, de som ble framstilt av elitene som dumme, latterlige og farlige.
Høyrepopulismens popularitet må først og fremst forstås som hevn, skriver Baricco. Målet er å bryte ned elitenes prosjekt, med EU som kronsymbolet, med alle våpen. Med aggresjon og enkle svar, med rasisme og homohat, med angrep på alle elitebastioner: kultur, politikk, media, vitenskap. Derfor florerer vaksinemotstand blant høyrepopulistene i Italia, og er klimaskepsis utbredt. Nederlandske FvD benekter menneskeskapt klimaendring og gikk til valg mot det grønne skiftet, som Baudet kaller for elitenes nye «religion». Høyrepopulismens rasering av det vi har bygget opp truer oss alle, advarer Baricco. Men så lenge ikke elitene innrømmer at folket har rett og at de er problemet, og så lenge det ikke innføres en økonomisk rettferdig politikk, tror han de ikke kan stoppes.
Det ser vi i Nederland. Mens de etablerte partiene på sentrum-høyresida har klamret seg til makta ved å kopiere Wilders stil og politikk, og han selv har mistet noe av sin relevans, har elitemotstanden skiftet ham og funnet en usannsynlig, men nettopp derfor vellykket frontfigur i den pompøse Baudet, som latterliggjøres av både høyre- og venstreside. Din fiendes fiende er som kjent din venn.
Legg igjen en kommentar