Tordenvær «kan oppleves intenst», det er NRK som melder dette. På hotellet mitt på Lillehammer sto det skilt på bordene som oppfordra gjestene til å spise frokost tidlig eller seint, fordi mellom noe sånt som 7:30-9 kunne «frokostområdet oppleves fullt». Sett helt bort fra at det er rimelig meningsløst med en sånn beskjed når du allerede sitter det, hva er denne opplevelsessyken? Vi beklager at du opplever det som at toget står, vi beklager din opplevelse av å ikke bli hjulpet, vi beklager at du opplever at verden går av skaftet. Det brenner i Belfast, folk går løs på tilfeldige andre folk basert på hudfargen deres, fordi en med mørk hudfarge skal ha drept en annen. Det er ikke NRK som melder dette, men folk jeg følger på sosiale medier som skriker ut, skriker ut om ting som skjer i verden. Jeg prøver å skrive noe jeg og, men kommer ikke lenger enn å skrive om min kamp akkurat nå: forsøket på å finne en god norsk oversettelse for ordet «superabundance», brukt av blant annet poeten John Donne (1572-1631), det handler, hvis jeg har forstått riktig, om en enorm og spektakulær overflod ved verden, det finnes så altfor mye at det sprekker, det sprenger, det flommer over. Det ser ikke ut til å finne ut noen god norsk oversettelse, og det er faktisk et lite problem, men jeg kjenner hvordan problemet holder meg på plass, problemet er godt å være i, jeg lurer på hvordan det var for John Donne å kjenne dette, the superabounding, i oss og verden, det kan høres ut som det kan ha blitt opplevd intenst.


Legg igjen en kommentar