DONDERDAG

Ja, da har altså nok et stort forlag kvittet seg med ansvaret for å gi ut et litteraturtidsskrift. «Jeg er usikker på om et forlag er den rette utgiveren av et tidsskrift», sier Kari Marstein, Gyldendal-sjefen, et merkelig famlende sitat for en forlegger som nettopp i praksis har gjort det klart at hun ikke mener at et forlag er rette utgiver av et tidsskrift. Nå skal Vinduet inn i Vagant, og med et pennestrøk blir to store og viktige tidsskrifter til ett, og det blir slutt en 80 år gammel institusjon.

Som medlem av Vinduets redaksjonsråd i siste periode, skribent siden 2017 og leser enda lenger tilbake, gjør dette meg opprørt og trist. Vinduet!! Et tidsskrift som har vært opptatt av å skue ut, åpne opp og ta inn impulser fra verden, som har introdusert så mange nye stemmer og ideer, som har gitt rom til tekster som tar lang tid å tenke og kaster lange tanker inn i en offentlighet som er besatt av det kjappe og enkle. Et tidsskrift som har gitt folk som meg mulighet til å skrive om litteratur som ikke allerede er en del av det norske kretsløpet (shoutout til redaktørene Maria Horvei, Ola Innset/Simen Gonsholt og Priya Bains) og som har vært et hjem, et fartøy, et VINDU i en verden som mures igjen.

Dette handler ikke om det nye: Jeg ønsker Audun Lindholm og Simen Vågsland Gonsholt masse lykke til med dette store prosjektet, «Ekstravagant», som jeg så noen kalle det – det blir veldig spennende! De er skikkelige tidsskriftmennesker, som har stått på pinne for å øke bevilgningene og honorarene, kjempet for å få folka som sitter på pengesekkene til å forstå hvorfor vi trenger tidsskriftene, og ikke minst laget tidsskrift i en tid der det i seg selv er en kamp mot mange sterke krefter. All ære til dem for det!

Men jeg er altså trist og opprørt, og egentlig ganske rasende, fordi et forlag, et av Norges eldste og ærverdigste sådan, som ikke går med underskudd, tvert imot, bestemmer seg for å slå hånden av sitt tidsskrift og selger det inn som en satsning. Kari Marstein snakker om ambisjoner og ansvar, om «konsolidering av ressurser», det mangler bare ordet synergieffekter, men faktum er at når pengene fra forlaget tar slutt, så skal man seile sin egen sjø.

Vinduet skal visst «leve videre» i sammenslåingen, vi får se, jeg ser i hvert fall mye snakk for å dekke over et aktivt valg, som Priya uttaler i saken: Gyldendal skal være børs og ikke katedral. Jeg hadde egentlig hatt mer respekt for dem om de sa det rett ut.