Vikingene kommer!

Publisert i Magasinet Plot #18

Det skjedde for tusen år siden, og nå skjer det igjen: Vikingene erobrer verden. Men denne gangen kommer de fra utlandet.

Du har kanskje allerede lagt merke til det: det er usedvanlig mange staute, skjeggete karer å se på TV for tida. Verdens mest kjente skandinavere, vikingene, inntar populærkulturen i et forrykende tempo – i form av filmer og serier, bøker, pc-spill og tegneserier. NRK viser denne høsten den amerikanskproduserte serien «Vikings», som har fått ros av kritikere og tv-seere i USA. Filmer som Thor (2011) og Valhalla Rising (2009) tar utgangspunktet i norrøn mytologi, mens flere storfilmer om vikingene er i emning, både i Norden (Röde Orm/The Long Ships, planlagt 2014/2015) og i utlandet (Northmen: The Viking Saga, planlagt 2014). Nylig ble det også kjent at Leonardo Dicaprio har lyst til å spille selveste kong Harald Hardråde i enda en vikingtidinspirert film.

Hva er det med vikingene som tiltrekker seg så mye oppmerksomhet verden rundt?

Muskuløse mannfolk

– Vikinger representerer egenskaper og verdier som handlekraft, mot og ære. Det er et arketypisk maskulint ideal, som har appell i mange ulike kulturer, sier Hanne Aannestad, arkeolog og stipendiat ved Kulturhistorisk museum.

De arketypiske vikingene er sterke, modige menn som tar det de vil ha uten å spørre først. I Vikings møter vi for eksempel høvdingen Ragnar Lodbrok, en karismatisk kraftplugg med de diplomatiske evnene til en bulldozer. Ragnar bryter alle regler og klarer å irritere vettet av alle på sin vei, men er likevel den utvilsomme helten i historien.

En rask titt på filmplakatene bekrefter bildet av at vikingverdenen er a man’s world. Men skjeggete, muskuløse mannfolk tiltrekker seere av begge kjønn, sier medieviter Gry Rustad.

– Menn ser ikke på serier med kvinner i hovedrollen, men kvinner ser på serier om menn.

Rustad skal snart disputere på en ph.d-avhandling om amerikanske TV-serier, og forteller at vikingene passer inn i en trend. Seernes favoritter for tiden er antihelter, voldelige bad guys som tar loven i egne hender.

– Tenk bare på serier som Dexter og The Sopranos, som dreier seg om en seriemorder og en mafiaboss. Det finnes serier og filmer om vampyrer, pirater, dopdealere og andre lovløse figurer.

I en stadig mer brutal TV-hverdag var det altså bare å forvente at vikingenes tur skulle komme etter hvert.

Munkenes propaganda

For dette vet alle om vikingene: de var klin gærne krigere, voldtektsmenn, berserkere og mordere. Tidlig i første sesong av Vikings ser vi hvordan hedningene fra nord angriper stakkarslige munker som klamrer seg fast til krusifikser. Hanne Aannestad forteller at vårt bilde av vikingene i stor grad er basert på kirkelig propaganda.

– De geistlige på de britiske øyer og kontinentet skrev til kolleger og menigheter og fremstilte vikingene som Guds svøpe. For å få slutt på angrepene måtte folk bli frommere og donere mer til kirken.

Til tross for et noe overdrevet fokus på voldsbruk og stadige faktafeil (det er vel ikke en hjelm med horn på vi skimter der?) synes Aannestad at det er gøy at mange er interessert i fagfeltet hennes. Men det kan gjøres riktig eller riktig galt.

– Som fagperson kan man nesten bli litt misunnelig på den kunstneriske friheten i filmproduksjon. De tar snarveier som vi som forskere ikke kan ta, for å fylle inn alt vi ikke vet.

Resultatet er den populærkulturelle vikingen som alle kjenner igjen med én gang. Fra historisk figur har han blitt til et arketype.

Thor og Tolkien

En arketype er noe mer enn en brutal mann med øks. En stor del av vikingenes appell ser ut til å ligge i mytologien og symbolene som hører til. Forfattere som J. R. R. Tolkien og George R. R. Martin, forfatteren bak Game of Thrones, skjønte dette for en god stund siden, og brukte nettopp norrøn mytologi og sagalitteratur som inspirasjonskilde for deres fantasyfortellinger. Gry Rustad mener at den enorme suksessen til Ringenes herre-filmene har vært med på å bane vei for vikingene som motiv.

– Mytologien, kombinert med den rå estetikken og potensialet for brutal vold, viste seg å slå an.

– Hold an, Rustad, du sier at vikingtida inspirerte til fantasy, og fantasyen igjen inspirerte til vikingdrama?

– Nettopp.

Vikings vs nazis

Vikingene har hatt flere typer dårlig rykte å stri med. Bård Titlestad driver forlaget Saga Bok, og har blant annet utgitt historieboka Norge i vikingtid.

– Da vi begynte for 20 år siden var det nesten tabu å snakke om vikingtida, på grunn av nazistenes bruk av temaet. Litt ironisk, siden også motstandsfolk refererte til sagaer og frihetsidealet i dem.

Det gikk som det måtte gå: vikingene banket nazistene ned i støvleskaftene. De siste årene ser Titlestad en klar oppsving i interessen. Han mener at det er nettopp friheten som skiller vikingene fra andre historiske krigere: de var fryktløse, egenrådige og bestemte sin egen skjebne.

– Disse kvalitetene kommer ofte til uttrykk i sagaens helteskikkelser, sier forleggeren. Han mener at filmer og serier kan ha fått en lignende funksjon som myter og sagn hadde før: å vise arketyper med verdier og karakteristikker som er ønsket i et samfunn.

– Thor er et bra eksempel: Helten representerer rendyrket individualisme, men har også altruistiske kvaliteter og ofrer seg for fellesskapet når det er nødvendig.

Det gjenstår å se hvordan Leonardo DiCaprio som kong Harald Hardråde vil passe inn i dette.

En kortere utgave av denne teksten er publisert i Magasinet Plot #18