Avtrykk

Publisert i Klassekampen 12. mai.

Avtrykk

Ekser er gode måleinstrumenter. Ingenting er som å snakke fem minutter med en eks for å finne ut hvordan man egentlig har det. Mer enn én gang har jeg funnet meg i en rar krangel eller en tårevåt diskusjon om ting den andre egentlig ikke har noe med. Har man først åpnet slusene for et menneske én gang, er det vanskelig å få stengt dem helt av igjen.

Hjembyen min er liten. Et besøk inneholder nesten alltid et møte med en eks, og kan derfor sees på som en grei mental helsesjekk. Denne gangen sto det bra til.

Jeg husker hvordan vi satt og snakket i timevis, la planer for å stikke av fra småbyhelvetet så fort vi klarte. Vi leste dikt og ville leve et litterært liv, hva nå det innebar. Vi kom kanskje aldri nærmere enn den helga i Antwerpen, et lugubert hotell bak stasjonen, en champagnekork smalt høyt i taket, angsten for at personalet skulle tro at et mord hadde blitt begått og ringe politiet.

Han har to barn nå og bor der fremdeles. Det tok litt tid for meg å finne ut at alt dette snakket om å komme seg vekk for noen av oss bare er snakk. Etter det igjen en stund for å forstå at det ene ikke nødvendigvis er bedre enn det andre. Og mens vi skålte i belgisk øl og smilte med øynene, tenkte jeg at det eneste som trengs for at et liv er litterært er vel at noen skriver om det.