Tusen menn

Publisert i Klassekampen 7. januar 2016

Tusen menn

Rundt tusen menn av arabisk og nordafrikansk opprinnelse har begått seksuelle overgrep mot kvinner ved sentralstasjonen i Köln nyttårsaften. Nyheten rystet Tyskland, og resten av verden, tirsdag. Det har kommet sjokkerende beretninger fra ofre: én kvinne, Katja L., forteller at hun kjente «fingre i alle kroppsåpninger» og at hun ble tvunget å gå gjennom en «gate av menn», som etter tur antastet henne. Flere øyevitner har fortalt om store, truende grupper av fulle og utagerende unge menn.

Nøyaktig hvor store, og ikke minst hvor mange av disse som var med på masseovergrepene, var tirsdag likevel uklart. I medieoppslagene varierte antall overgripere fra rundt 50 til de 800–1000 som blant annet Nettavisen melder. Ifølge Der Spiegel uttalte politisjef i Köln, Wolfgang Alber, mandag at det var rundt tusen unge, berusede unge menn med nordafrikansk og arabisk utseende totalt på plassen. Det var da kommet rundt 60 politianmeldelser, som inkluderte både ran, tyveri og seksuelle overgrep utført av grupper mellom 3 og 30 menn. Antall anmeldelser hadde tirsdag kveld steget til 90.
Med tanke på hvor mye som fortsatt var uavklart for politiet på tirsdag, er det påfallende hvor mye mediene kunne slå fast. Kildegrunnlaget er syltynt. Hør bare: Etter at politiet la ut en pressemelding 2. januar om flere anmeldelser av seksuelle overgrep, ser det ut til at lokalavisa Express var først ute med å ta saken. Søndag den 3. publiserte de det rystende intervjuet med Katja L., der det handler om «svære grupper menn» av «utenlandsk opprinnelse».
Tallet på tusen overgripere ser så ut til å dukke opp først på det ultrakonservative nettstedet Breitbart, uten kilde. De siterer Katja L., men beskriver mennene som «migranter». Breitbart brukes igjen som kilde hos blant annet Nettavisen og Daily Mail. Meldingen om at politiet «jaget tusen arabiske og afrikanske menn» gikk verden over. Derfra var det kort vei til kommentarer som

knytter saken direkte til flyktningkrisa, til tross for at politiet mener det ikke ser ut til at flyktninger er involvert.
Både i Tyskland og utenfor beskyldes medier for å ha vært for seine og forsiktige i sin dekning av saken – angivelig av redsel for reaksjoner mot flyktninger. Det går inn i mønsteret der mediene anklages for å være venstrevridde og blinde for realitetene.
Men hva med nettjournalistikkens blinde jag etter å være først ute, der kildekritikken kastes på dør? Det leder ofte til flaue saker, som da en nær samlet norsk presse meldte at Per Sandberg skulle bli innvandringsminister. Men det kan også skape lynsjestemning.

Blir masseovergrepene noe mindre grusomme dersom det var 30, ikke 1000 menn som sto bak? Nei. Er gjerningsmennenes bakgrunn uvesentlig? Absolutt ikke. Er det dermed feigt, eller et forsøk på å skjønnmale, å ettergå kildene sine og vente til fakta er klare? Nei.
På nettet har en del saker i mellomtida blitt oppdatert. Men langt fra alle. Det er en grøt av fakta og påstander.
Det er viktig å finne ut nøyaktig hva som har skjedd i Köln. Hvem var mennene? Var overgrepene planlagt? Er de knyttet til det kriminelle miljøet rundt Köln Hauptbahnhof? Ikke minst: hvordan kunne dette skje uten at politiet fikk det med seg? Hvorfor grep de ikke inn da hundrevis av fulle og utagerende menn samlet seg i tette klynger i et allerede belastet område?
Politiet har innrømmet at de burde ha fulgt med bedre. At de unnlot det, gjør at mange av disse spørsmålene ikke vil få et klart svar – ikke minst om de utenlandske mennene var flyktninger, migranter eller tyske statsborgere.
Men på nettet svirrer ryktene. Og for mange er ett nyhetsoppslag nok.