Ingen vits

«That joke is just not funny anymore», sier jeg og vi ler litt likevel, bartenderen i New York og vi, to venstrevridde europeere som akkurat har kommet til Amerika. Han har spurt oss hva vi tenker om Donald Trump og hva tenkte vi, full av naivitet og smugness, for et sirkus tenker vi, dette landet. Matthew sier han er redd.

Senere kjører vi gjennom Virginia, Alabama, Louisiana og tenker på den ikke-morsomme vitsen. Vi sover i småbyer der de eneste business-er glorete fastfoodrestauranter. Bilvrak i grøfta og sørstatsflagg i vinduene. Vi ser på en statue i Birmingham et senter for borgerrettskampen på 1960-tallet. En politimann, i bronse, som går løs på svarte skolebarn med to svære schäfere som er foreviget midt-bjeff. Tenner og klør.

Overalt ljomer TV-er og radioer og skilt i amerikas paranoide språk: BE ALERT. PROTECT YOURSELF. Uroen sniker inn i kroppen og slipper ikke tak.

I Columbus, Texas spør jeg en ryddegutt på meksikansk restaurant om noe, han mumler noe og forsvinner i skyggene, en nervøs rykning i bevegelsene som får meg til å tenke på pass og murer. I Taos Pueblo selger Richard indianske trommer og studerer for å bli sjaman. Han tør ikke å forlate bygda si, han er redd for at IS skal komme.

Angsten, og hatet. I’d kill that bitch, sier Thomas som bor i en bil i Cortez, Colorado, der en kan spise økologisk kortreist mat i byens nygentrifiserte strøk om en har penger. Hvordan er det i Norge, spør Thomas’ venn, muslimene har vel tatt over byene og voldtar kvinnene deres? Han ler.

Kjøreturen vår i sommer fikk meg til å forstå bedre hvor Trump-velgerne kommer fra, at mange lever i en virkelighet hvor det er et logisk valg, det eneste valget? men også hvor mye han kan ødelegge. Hvor mange han kan ødelegge for.

Det tok for lang tid å ta seriøst hva som var i ferd med å skje. Nå tikker det inn med kronikker av folk som sier var det ikke det vi sa, at vi var dumme og forutinntatte som ikke ville se det.

Men det handler ikke om å tro at velgerne er dumme og teite. Eller at samtlige er rasister og sexister. Men om at de nå faktisk har valgt en mann som oppfordrer til hat og vold, en som tar seg til rette, som forgriper seg på kvinner og har kalt hele etniske grupper for voldtektsmenn og kriminelle, en som ikke tror på vitenskap og klimaendringer og fri presse og kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Som lyver oss alle rett opp i trynet, mens han heller bensin på bålet og ler mens flammene blusser opp.

I dag trenger vi kattebilder, skriver en bekjent på Twitter, og jeg tar meg i å tenke at det er det siste vi trenger. Vi trenger endelig, for faen, å ta dette alvorlig. Vi trenger å mobilisere mot denne bevegelsen som setter folk opp mot hverandre, som skaper hat mellom grupper som bør stå sammen mot utvikliner i samfunnet som gagner kun de aller rikeste.

Mens vi var i San Francisco, byen som er kjent for å ta imot the poor and the huddled masses kanskje mer enn noen annen, dukket en naken statue av Trump opp i homostrøket Castro. Folk sto i kø for å ta et bilde. Stemningen var fnisete, men med et fnugg av angst. En hel meksikansk familie lot seg fotografere med den nakne kommende keiseren av Amerika. Store smil, latter rundt om. Hva tenker de i dag? Hvordan var det for dem å våkne opp i dag?

America this is quite serious.
America this is the impression I get from looking in the television set.
America is this correct?

(Postet på Facebook morgenen etter at Donald Trump ble valgt til USAs president, 9. november 2016 09.51)