donderdag

carline // kritikk // tekst // diverse

Blod, jord og garderobeprat

Publisert i Bokmagasinet 12. november 2016.

Anmeldelse av Vagant 3-4/16, «Gullalderdrømmer».

Blod, jord og garderobeprat

Som barn i Nederland trodde jeg Gullalderen var en konkret periode i historien. Nærmere bestemt på 1600-tallet, da «vi», ifølge læreverkene, var på vårt aller beste: Handelsflåtene våre seilte kloden rundt, malerne våre greide å fange lyset på en måte ingen hadde sett før. At velstanden var bygget på slavehandel og kolonialisme, gjorde det likevel vanskelig å drømme seg ubesværet tilbake. Da statsminister Jan Peter Balkenende i 2006 ønsket seg den stolte og ambisiøse «VOC-mentaliteten» tilbake, med henvisning til handelsselskapet som la grunnlaget for kolonistyret i Indonesia, ble han møtt med både sinne og hånlatter.

Men the times they are a-changing. Jeg leser årets siste utgave av Vagant, med tema «Gullalderdrømmer», i en amsterdamsk kafé hvor Geert Wilders’ høyrepopulistiske PVV diskuteres høylytt og Donald Trump brøler lydløst på en TV-skjerm. Temavalget kjennes brennaktuelt. Men redaksjonen vil mer enn å male fanden på veggen: «Hvordan opprettholde samtalen med fortiden, uten å spenne den fast i et ideologisk prosjekt eller bedrive selektiv myteskaping?» spør lederen.

vagant-3-4-2016_3d-1024x895

Artiklene er lagt opp langs en kronologisk linje, fra (vår bruk av) den greske og romerske antikken, via norske opprinnelsesmyter, nazismen og forholdet til det norrøne, til oppblomstrende nasjonalismer i Japan og Europa – ispedd oversatte originaltekster fra blant andre Fernando Pessoa og Yukio Mishima. Det hele bindes sammen av Andreas Töpfers enkle, men kraftfulle illustrasjoner. Bladet er i det hele tatt slående vakkert, fullt av smarte valg, der innpakningen alltid står i tekstens tjeneste. Nivået er jevnt over svært høyt, selv om noen skribenter er bedre til å inkludere leseren enn andre. Klassekampen-kollega Eivind Myklebust porsjonerer ut imponerende mengder kunnskap i et behagelig tempo i et essay om greskfilologen Eirik Vandvik, mens Tore Engelsen Espedals tekst om Wagner blir litt for innforstått. I Ida Lødemel Tvedts personlige og assosiative essay «Heimat(t): mormorsmål» møter Ivar Aasen og Side Brok blod, jord og røtter. Her knitrer språket som nostalgiens varme bål, samtidig som det flyr uforutsigbare gnister rundt. Tvedts vilje til å kople det politiske og idémessige med kroppslige erfaringer, lengsler og redsler gjør at teksten føles akutt viktig. Gullalderdrømmer er jo en eksplosiv cocktail av fornuft og følelser, noe også Adam Zagajewski er inne på i et pirrende essay om vår tids tendens til å mistenkeliggjøre lidenskap. Dette er tidsskrift på sitt beste: Å sette sammen tekster som med vidt forskjellige utgangspunkter og temperamenter nærmer seg samme kjerne, og sette dem i spill mot hverandre.

Vår tids fascinasjon for det norrøne er et brennhet felt. Espen Grønlies lange essay om temaet er dessverre blant de svakere bidragene. Til tross for en stor litteraturliste føles teksten overflatisk, preget av selvfølgeligheter («Det er da også ukontroversielt å være hedning uten politisk å tilhøre ytre høyre»), før den munner ut i en polemikk mot historiker Hans Jacob Orning. Grønlies tese, at vi kan finne ansatser til en egalitær nasjon («annerledeslandet Norge») i norrøn tid, er ikke ny. I sidenotene finnes en fin innføring i den norrøne litteraturen, og litt kulturhistorisk garderobeprat: «Som kjent er Kroghs [sic] gjengivelse av Gyda i seg selv et vesentlig insitament til interessen for sagatiden». Ja vel.

Det er en detalj, men kanskje er det ikke rart at man kan få følelsen av «oss gutter imellom» når 25 tekster er skrevet av menn, mot 6 av kvinner. Ser vi på temadelen, er bare to kvinner med. Er det nødvendig å påpeke slikt? Ja, iallfall når målet er å ta for seg myteskaping og historieskriving. Som ingressen til Grønlie – «Hvorfor er vi så opptatt av barske menn som brøler og hogger?» – peker mot, er gullalderdrømmer ikke så reint sjelden preget av konservative kjønnsforhold, gjerne koplet til kulturell homogenitet. Det er bare å se til Polen, der kvinners rettigheter inndras av menn opptatt av nasjonale verdier, eller USA, der gullalder sidestilles med hvithet. Med det i mente plager det meg at tidsskriftet ikke tydeligere spør hvem sine gullaldre vi snakker om, og hvem som ikke får være med (et unntak er Aksel Kiellands betimelige kritikk av norsk film). Når majoriteten av skribentene skriver fra en posisjon der de kan diskutere gullalderdrømmer som intellektuelle konstruksjoner heller enn reelle trusler, merkes det. Mer diversitet hadde økt temperaturen i det som ellers er et festmåltid av et tidsskrift.

Dette er siste nummeret av Vagant som utgis av Cappelen Damm. Er papirtidsskriftenes gullalder forbi? I en nylig Facebook-kommentar skrev Jon Rognlien at «Tidsskriftenes tekster er altfor ofte ‘ute av fase’ med de løpende debattene i den øvrige offentligheten». Jeg vil mene at vi nettopp derfor trenger dem. I en fragmentert og hype-preget offentlighet («Hva, fikk du ikke med deg debatten på Åmås’ vegg i går?») trenger vi rom for lange tanker og gjennomarbeidede tekster. Her er Vagant enestående. Hvem andre gjør seg så mye flid med både tekst og form? Redaksjonen har i tillegg vært opptatt av å tilpasse seg nye lesemåter, blant annet med en egen nettplattform for ny kritikk. Selv skulle jeg ønske at mer av det tidvis glitrende stoffet som publiseres der, kom med i bladet, men det er nok nostalgikeren i meg som snakker. Da heller: Ja takk, begge deler!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 26. februar 2017 av i Tekst med stikkord , , .
%d bloggere like this: