donderdag

carline // kritikk // tekst // diverse

First world problems

Anmeldelse av Elisabeth Oxfeldt (red.). «Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid». Publisert i Fett 1/2017

First world problems

#denfølelsen når du tenker på hvem som har sydd den nye toppen din.

#denfølelsen når passkontrolløren bare vifter deg forbi.

#denfølelsen når du slipper en tier i en kopp. Eller lar være.

#denfølelsen når Sylvi Listhaug skriver «Rekordmange asylreturer. Lik og del!».

Du vet den følelsen. Skam. Skyld. Kjenner du rødmen bre seg?

skandiSvaret vil antakeligvis avgjøre hvordan du vil lese denne boka. Antologien «Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid» springer ut av det tverrfaglige forskningsprosjektet ScanGuilt ved Universitetet i Oslo. Utgangspunktet er at det finnes en særegen form for skyldfølelse som oppstår i møte mellom skandinaven og en global Annen. Hva gjør det med oss å bo i et av verdens rikeste land, når vi vet at ulikhetene øker, at krig river folk i stykker og at Vestens kolonialistiske utsuging fortsatt påvirker milliarder av liv? Hvordan preger dette fortellingene vi lager om oss selv – klarer vi å se oss i speilet? Klarer vi å møte den andres blikk? Og hvem er egentlig dette vi-et?

Gjennom kritiske analyser av en rekke verk og diskurser om Oss og de Andre – fra Kjartan Fløgstads romaner, Yahya Hassans dikt og Nordic Noir til Hjernevask, politiske taler og Operasjon Dagsverk – forsøker boka å besvare disse spørsmålene. Men ikke nok med det. Målet, skriver prosjektleder Elisabeth Oxfeldt innledningsvis, er ikke bare å forstå hvordan vi skriver vår kulturelle identitet i en brytningstid, men også «å skape debatt som kan føre til sosial handling og endring».

fettDet er ganske ballsy. Forskerne stiller seg laglig til for hogg: Her kommer det altså en gjeng velmenende, stort sett hvite akademikere og skal få oss til å skamme oss. Aksepterer du ikke premisset, vil boka framstå anmassende. Og blir ikke fokuset på våre følelser roting i egen navlelo? Selv om utgangspunktet er kulturkritikk, kan det fort bli noe litt selvtilfreds over selvpiskingen – en ny vri på den norske godhetsideologien, heller enn et brudd med den. Som Julianne Q. M. Yang skriver i sin analyse av Erik Poppes film «Tusen ganger god natt»: «Det å vise at du har dårlig samvittighet, kan tross alt tyde på at du har en samvittighet».

Når det er sagt, mener jeg at prosjektets uttalte politiske mål er en styrke. Det er befriende i en tid der akademikere ofte ikler seg nøytrale gevanter i frykt for å framstå som biased. Det at forfatterne så tydelig vil noe, får boka til å dirre og pirre på en måte akademiske publikasjoner altfor sjelden gjør. Jeg bet meg særlig merke i bidragene fra Frode Helland, Oxfeldt selv og stipendiatene Kristian Lødemel Sandberg, Julianne Yang og Kristina Leganger Iversen. Sistnevnte klarer i en analyse av Kristian Lundbergs diktsamling Vi er de döda, nu snart ikke bare å få overbevisende fram at verket fungerer som et politisk sorgarbeid, men også å formidle selve sorgen. Iversen går nærmest fysisk til verks når hun obduserer Lundbergs dikt om kropper og lidelsene vi mennesker påfører hverandre. Hun snur og vender på teorier og på sin egen lesning, stopper ikke når det blir ubehagelig, pirker der det klør.

Refugees_welcomeDen holdningen går igjen i boka. For eksempel når det gjelder spørsmålet om hvem vi mener når vi tenker på eller snakker om et «vi» – og hvordan dette «vi-et» kan hjelpe «dem». Elisabeth Oxfeldt tar opp dette i en konfronterende tekst om flyktninger i dansk samtidslitteratur. Jeg er sikkert ikke den eneste som vil kjenne seg igjen i følelsen av å ville gjøre noe for å kunne føle meg som et godt menneske – og den kjipe ambivalensen rundt hvorvidt man har overskudd (kjenn på det!) til å slippe andre inn i eget liv. Et annet viktig spørsmål er hvor grensa går mellom å støtte og kjempe for de undertrykte, og å snakke for dem. Hvilke fortellinger har vi rett til å fortelle? Det finnes ikke noe entydig svar. Men ved å stille slike spørsmål aktiviserer boka leseren, og stiller henne til ansvar.

Noe jeg gjerne skulle sett litt mer trykk på, er spørsmålet hvem det er som tar på seg skylda- og hvem som nekter. Tekstene kryr av skamfulle kvinner. Er det noe i påstanden man ofte hører, at medfølelse og omsorg for de «svakere» er noe feminint? Oxfeldt nevner Sarah Ahmeds teori om forskjellige nasjonsforståelser: den myke, «feminine» nasjonskroppen, som tar opp i seg (eller lar seg penetrere av) fremmede, versus den maskuline, harde, avvisende. Dette skulle jeg gjerne hørt mer om, og det er lov å håpe på flere utgivelser fra forskningsprosjektet, som kunne undersøkt blant annet kjønnsperspektivet på et mer overordnet nivå.

hjernevaskFrode Hellands skarpe kritikk av serien Hjernevask – som han hevder fritar skandinaven for skyld over verdens skeivfordeling ved å si at den skyldes biologi, ikke sosioøkonomiske årsaker – rører ved en urovekkende tendens: den kraftige motstanden mot ideen om at vi skylder verdens underprivilegerte noen ting. Den trassige stoltheten over å være norsk, iblandet en solid dæsj fremmedhat, som for tida brer seg i offentligheten, bunner nok delvis i samme ubehag som «ScanGuilt» – om enn med motsatt fortegn. I en tid der høyrepopulismen fosser fram, synes jeg også disse skandinaviske følelser kunne ha fått søkelyset på seg.

Alt i alt er dette et sjeldent engasjert, og engasjerende, forskningsarbeid, som burde vekke interesse et godt stykke utover akademia. Boka kan lastes ned gratis på idunn.no, og uansett om du ser på deg selv som en godhetstyrann eller en realist, om du får vondt i magen av å tenke på privilegiene dine eller om du synes hele ideen om skyld og skam er provoserende, så vil jeg anbefale å ta en titt i dette samfunnsspeilet. Kjenner du oss igjen?

Elisabeth Oxfeldt (red.). «Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid». Universitetsforlaget, 2016

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 11. april 2017 av i Tekst med stikkord , , , , , , .
%d bloggere like this: