Veien ut av gjørma

Et større problem er at Wilders’ splittende retorikk har spredd seg. Både liberalerne i VVD og de kristne konservative i CDA uttaler seg krast om islam og fronter nasjonal identitet som viktigste sak. Den evig glisende statsministeren Mark Rutte publiserte nylig et surt åpent brev der han ba alle som ikke kunne oppføre seg som folk, pelle seg vekk – rettet tydelig mot ungdom med innvandrerbakgrunn. CDA på sin side mener det landets unge trenger, er lovfestet opplæring i nasjonalsangen. Konflikten med Tyrkia er enda en runde i konkurransen om hvem som er strengest i landet her.

Men ikke alle godtar å bli dratt med i det identitetspolitiske dragsuget. Framgangen til det lille partiet Grønne Venstre viser at det fortsatt finnes noen som vil snakke økonomi og ideologi. Partileder Jesse Klaver tar ubehaget i kulturen på alvor, men setter søkelyset på de dypereliggende årsakene: voksende ulikhet, en gradvis demontering av velferdsstaten og det han kaller økonomismen: en politikk der alle avgjørelser er basert på uttelling i kroner og øre.

Det er nettopp VVD, men også CDA og sosialdemokratiske PvdA som har stått for denne politikken de siste tiårene. Men siden disse partiene nå bare vil snakke om verdier og holdninger, og ikke minst islam, er det Klaver som plukker opp store temaer som skatt, helsevesen og arbeidsliv. Kampsakene hans er forfriskende konkrete: en radikal omlegging av skattepolitikken, avprivatisering av velferden og tryggere arbeidsliv. Han peker på de virkelige skurkene: finansbaroner, skattesnyltere og politikere som sømløst glir inn og ut av styreverv. Samtidig står også han for verdier: solidaritet og empati.

Suksessen til Grønne Venstre, et parti med radikale røtter men som ofte oppfattes som et «ullsokkparti», er nok delvis et utslag av det samme opprøret mot etablissementet som Wilders vokser på. Men det kan også være starten på en ny giv for venstresida.

Å spille på fremmedfrykt for å avlede oppmerksomheten fra politikken man fører, er en kjent oppskrift på høyresida. Jeg vet ikke hvor dypt islamhatet stikker hos de jeg traff på puben. Kanskje føles det deilig å ha noen å hate. Men jeg tror at folk flest er opptatt av en trygg framtid for seg og sine. Har man grunn til å tro på det, er det lettere å også stole på andre.

Det mest sannsynlige utfallet av dagens valg er at Nederland igjen vil få en sentrum-høyreregjering. Men noe er satt i gang: oppbyggingen av en ny, sterk venstreside som vet hvem de jobber for og som har tro på sine egne løsninger.

Vi har havnet her. Det må være mulig å komme oss ut herfra også.