Høyreekstrem antipolitikk

Kommentar publisert i Klassekampen 25. februar 2015

Hvordan da, Geert Wilders?

Det er en uvant følelse for oss nederlendere: plutselig ser alle på oss. Eller rettere sagt på Geert Wilders, høyrepopulismens platinablonde idol. Valget i Nederland 15. mars vil si noe viktig, mener mange, om hvor Europa er på vei.

På mange målinger ser Wilders’ Frihetsparti ut til å bli størst. Etter en svak nedgang i det siste ligger partiet nå på rundt 17 prosent. Spørsmålet her er imidlertid ikke hvorvidt Wilders vil vinne. Spørsmålet er hva han egentlig går til valg på.

«Alle» vet hva Wilders står for: mindre islam og mer til eget folk. Men stort mer konkret enn det blir det ikke. Programmet til Frihetspartiet er på én A4-side. Den lister opp det man kan kalle hårete mål: Ingen flere asylsøkere. Ingen flere immigranter fra muslimske land. Grensene skal stenges. Radikaliserte muslimer skal fengsles «preventivt». Alle moskeer stenges og koranen forbys. I tillegg skal Nederland ut av EU og «ingen penger til u-hjelp, vindmøller, kunst, innovasjon, kringkasting etc.»

Ikke et pip om gjennomføring. Flere har påpekt at for eksempel et koranforbud vil kreve en ganske kraftig omskrivning av Grunnloven. Det blåser Wilders i. Da han ble spurt i parlamentet om å utdype planene sine om «av-islamisering» av Nederland, svarte han at han «ikke bryr seg om detaljer».

Det går inn i et mønster der Wilders nekter å svare for seg. Han har avlyst flere TV-debatter foran valget – den siste fordi kanalen som arrangerer den hadde våget å intervjue broren hans. Selv stiller han sjelden til intervju, og kun med «velvillige» medier. Kommunikasjonen foregår i form av hissige tweets, som journalister kaster seg over som sultne ulver.

Ikke bare «elitene» får en kald skulder: også for vanlige borgere er det nærmest umulig å komme i kontakt med Frihetspartiet, fant avisa NRC Handelsblad ut. Partiorganisasjonen er ekstremt lukket, og, ifølge flere utbrytere, alt annet enn demokratisk. Wilders styrer showet alene.

Mange forvirrer i disse dager politisk uenighet med «fake news». Men farligere enn en debatt der folk slår hverandre i hodet med løgn og ville påstander, er ingen debatt i det hele tatt. Det Wilders driver med er ikke politikk, men antipolitikk. Kombinert med et program som kan kalles høyreekstremt og en autoritær lederstil, er det alt annet enn beroligende.