Om terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum, om nettets frontsoldater og mer og mindre stilltiende tilhengere, og hvorvidt det er «politisk ukorrekt» å ønske seg litt borgerkrig.
Publisert i Klassekampen 15.8.2019.
Så skjedde det også her, igjen.
Lørdagens terrorangrep på Al-Noor-moskeen i Bærum føyer seg inn i en rekke av målretta angrep på muslimer og innvandrere i flere land, utført av unge menn som hevder de er deltakere i en «rasekrig» eller forsvarere mot en «invasjon». I Norge har vi visst i åtte år at slike ideer kan motivere til massedrap, selv om Breivik av mange ble sett på som et forstyrret enkeltindivid heller enn én av mange. Alt i 2011 forsøkte enkelte, som journalist Øyvind Strømmen, å sette søkelyset på radikalisering av ytre høyre på nett. I dag har flere fått øynene opp for kulturen på nettfora som 8chan, der ekstreme ideer pakkes inn i lag på lag med ironi, interne koder og memes. Terroristene i Christchurch, El Paso, Bærum med flere, søkte alle mot dette fellesskapet.Men det er ikke hele bildet. Moskéskytingen har synliggjort en utvikling mot økende aksept for om ikke handlingene, så ideene bak høyreekstrem terrorisme. I et intervju med Filter Nyheter sier seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i PST at «overraskende mange i Norge sympatiserer og uttrykker støtte for den typen handlinger.» Haugstøyl skiller med rette skarpt mellom de som åpent støtter voldshandlinger – og dermed vil være overvåkingsmål – og de som deltar i debatter om innvandring og islam med «sterk og tøff retorikk». Men han understreker også at ord og handling henger sammen, noe som fortsatt benektes både av dem som fyrer opp under slik «sterk og tøff» debatt, og en del av våre ledende politikere.Nettstedene Document.no, Resett og HRS har i en årrekke publisert tekster om «befolkningsutskiftning», «invasjon» og «hjernevasking av befolkningen», ofte ledsaget av bekymringsmeldinger: Noe kommer til å skje, hvis ikke dette stopper. På Document advarte for eksempel Frp-politiker Kent Andersen i 2017: «Muslimer har fått opprette parallellsamfunn hvor fellesnevner er selvtekt. Hvor lenge tror myndighetene det vil gå før innfødte europeere svarer med det samme?». Resett på sin side hevder at hat mot og utstøting av «islamkritikere» er den virkelige faren.Fellesnevner er at skylden for radikaliseringen og volden fra ytre høyre skyves over på dem som utsettes for den: Med dagens politikk er det bare å forvente at det koker over for noen («ustabile») individer. Mens nettstedene på redaksjonell plass tar avstand fra angrepene, er kommentarfeltene full av forståelse:«Jeg vil påstå at Gro har blod på sine hender! (…) Vi hadde aldri slike problemer før masseimmigrasjonen».«Fakta: Slike avsporede enslige ulver henter sin inspirasjon fra venstre-radikal raserings-politikk av eget demokrati og samfunn.»Satt på spissen: det er muslimenes, innvandrernes og venstresidas skyld at det åpnes ild mot dem.At det finnes en sammenheng mellom fortellingen om masseinnvandring, islamisering og politikersvik som pushes av både «alternative medier» og enkelte regjeringspolitikere, og den høyreekstreme volden, er opp i dagen for alle – bortsett, kan det virke som, for Erna Solberg. Når hun to dager etter moskéangrepet forsvarer statsstøtte til HRS med at «også stemmer utenfor det politisk korrekte, skal ha en mulighet for å komme fram i debatten» (Dagbladet 12. august), viser det at frykten og sikkerheten til noen av Norges borgere ikke tas på alvor.
Borgervernstankegangen og krigsretorikken i innvandringsdebatten er ikke «politisk ukorrekt». Vi ser konturene av en realitet der unge, radikaliserte menn som søker død og berømmelse går inn i rollen som frontsoldater, mens det nikkes samtykkende fra kulissene – og landets ledere lukker øynene så lenge det er politisk opportunt.
donderdag 
Legg igjen en kommentar