Kiwifarm i hagen

Det er en stor sjanse for at du som leser denne spalta, kunne ha levd et fullverdig og rikt liv uten noensinne å ha hørt om Kiwifarms. Dessverre må jeg stikke hull på den bobla. Nettforumet med det fruktige navnet er nemlig et eksempel på trusler mot ytringsfriheten som foregår litt bortenfor de vante debattsporene.

I forrige uke ble Kiwifarms utestengt fra en rekke webtjenester, etter at det hadde oppstått en «umiddelbar trussel mot menneskeliv», ifølge nettleverandøren Cloudflare. Kiwifarms har blitt omtalt som verdens største stalkerforum, og ble laget eksplisitt for å trakassere og true. Brukerne har gått etter alle slags folk – fra feminister til den ytterliggående republikanske politikeren Marjorie Taylor Greene. Men skytset har særlig vært rettet mot skeive, transaktivister og foreldre av barn som har stått fram som trans. De har også ringt inn bombetrusler til sykehus og skoler.

Online hatkampanjer er ikke noe nytt. Det langt større forumet 4chan har vært åsted for mange organiserte angrep, ikke minst mot feminister. 8chan, et yndet tilholdssted for høyreekstreme terrorister, lagde et underforum for «doxxing og raids» – noe som betyr henholdsvis å legge ut informasjon, som adresse eller telefonnummer, åpent på nett, og å angripe en person i flokk. For eksempel ved å få stengt folks sosiale medier-kontoer, true arbeidsgivere eller sende falske tips til politiet. Det siste skjedde med den kanadiske transaktivisten Clara Sorrenti, som ble stalket og truet på livet etter å ha kritisert Kiwifarms. Hun startet en sosiale medier-kampanje for å få stengt forumet, som nå har båret frukter.

Én grunn til at saken er viktig, er at den går inn i den kompliserte debatten om ytringsfrihet på online-plattformer, hvor ytringer framsatt på amerikanske eller kinesiske nettsteder kan treffe hvor som helst i verden. Det som felte Kiwifarms, var ikke reguleringer, men at andre selskaper satte foten ned. Cloudflare har vært en prinsippfast forsvarer for ytringsfrihet. Dette er andre gang de dropper et nettsted – det første var nettopp 8chan.

«Målet er å gjøre folk så redd eller utmattet at de gir opp»

Den andre grunnen er at hets- og trusselkampanjer påvirker samfunnet på måter vi kanskje ikke er fullt klar over. NRK skrev denne uka om fylkesordfører i Troms og Finnmark, Tarjei Jensen Bech, som ikke stiller til gjenvalg etter å ha mottatt hets og trusler i årevis. Bech overlevde Utøya-terroren i 2011. «Synd Breivik ikke traff bedre» var en av beskjedene han fikk. Mange vil mene at folkevalgte bør tåle harde ord, og vi skal vokte oss vel for en debatt der uenighet betegnes som «hets». Men terrorangrepene i Norge i 2011, 2019 og 2022 viser at det finnes enkelte som mener det de sier.

Både Bech og Clara Sorrenti er offentlige personer og har gått ut med det de har stått opp i. Men hvor mange flere er det som skremmes til taushet?

Når digitale stormtropper allierer seg med politiske bevegelser, blir det virkelig skummelt. I USA har det vært mange tilfeller av trusler og uthenging av lokalpolitikere, lærere og statsansatte som ikke er enige i at valget ble «stjålet» fra Donald Trump. I Sverige drev en tidligere SD-politiker en «trollhær» som blant annet fotograferte unge demonstrasjonsdeltakere og la ut bildene på et høyreradikalt nettside, ifølge ETC. Målet er enkelt: Å gjøre folk så redd eller utmattet at de gir opp.

I debatten om ytringsfrihet snakkes det ofte om kanselleringskultur. Men mye «kansellering» foregår i det stille. Mange som blir truet, snakker ikke høyt om det, i frykt for å påkalle mer oppmerksomhet. Frykten er reell – og i noen miljøer er det slett ikke utenkelig at noen kan ta til våpen. Dette burde ikke bare nettselskaper, men også politikere være opptatt av.