klassekampen

For hjertet er livet enkelt: Det banker i takt med det vi føler. I tenårene lærer de fleste av oss at noen mennesker får hjertet vårt til å banke fortere. Og at vi ikke selv velger hvem det er. For Ánte er det Erik. Kompisen som har vært del av samme gjeng lenge, som han…

Høsten 2011 bodde jeg et semester i Reykjavík. Det var i de dagene byen ble styrt av komikeren Jón Gnarr, som hadde kommet til makta etter finanskrise, bankkollaps og den påfølgende «grytelokkrevolusjonen», der man fikk regjeringen til å gå av. Helvítis fokking fokk! Eimen av opprøret hang fortsatt i lufta, en blanding av raseri, ironi…

It’s the end of the world as we know it,skråla vi på dansegulvet, tett i tett med kropper i mørke og blinklys, and I feel fine! Det tidlige 2000-tall skal ha vært optimismens tidsalder, men ingen hadde fortalt det til oss som var tenåringer, og R.E.M.s dystre klassiker fra 1987 gikk rett hjem. I tillegg…

Fortell flere myter, ba dattera mi. Vi var på ferie i Hellas, og noen bruddstykker om kong Minos og minotauren hadde skapt et lite monster med voldsom appetitt. Fortell, tryglet hun, fortell! Heldigvis lå det et eksemplar av Stephen Frys «Mythos» i leiligheten vi leide, som jeg kunne tygge i småbiter og fôre den sultne…

I det siste har KI-språket blitt mer påtrengende. Det egler seg innpå, på nettsider, i sosiale medier og e-poster, lange remser av skoleflink tekst som fyller meg med en vag gru. Men da jeg leste Jørn Øyrehagen Sundes nye bok, klarte jeg endelig å sette fingeren på hva som er verst med det. Det er…